Virus

I helgen har vi hatt virus på PC'n. Egentlig ganske ufattelig at slik kan skje. Antivirusprogrammer og brannmurer an mass. Thomas er veldig mye på MSN og der kom det en melding med en adresse som han trykket på og vips .... En Trojaner flyttet inn på PC'n. Vi strevet i hele går for å bli kvitt den igjen og kanskje greide vi det. Men fremdeles har vi virus. Innvendig. Vi hoster og nyser og snørret renner, men det er den typen virus som heldigvis forsvinner av seg selv.

Været .. eller Klimakrisen

Sitter her og ser ut på været. Grått og regn. Skyene henger ned over fjellsiden. Liker jeg det? Litt ambivalent. Før i verden hadde vi i hvertfall noen perioder i løpet av vinteren med skikkelig vintervær. Snø og 10 - 12 minusgrader. I år, eller denne vintersesongen, har vi hatt snø i kun noen få timer og temperaturen har aldri vært lenger ned enn 4 minus.

Liker jeg det? Både ja og nei. Sett fra en taxisjåførs side så er det helt flott. Ingen snø eller is i gatene og ikke nødvendig å kjøpe dyre piggdekk. Men det er bare det at tiden som taxisjåfør tok slutt for en god del år siden. Men som pensjonist? Vet da fåglerna. Spiller for så vidt liten rolle. Mindre sjanse for å brekke beina. Lavere strømregning fordi vi fyrer mindre, det vil si at her om året fikk vi en heving av strømprisen fordi vi hadde brukt for lite!

Men på den annen side. Det kunne jo vært kjekt med litt snø. Alt blir så mye lysere. Lysere når du står opp om morgenen og lyst lengre om kveldene. Så summa summarum: Kanskje det hadde vært bedre uten klinakrisen? På tide å avbestille?

Taekwondo

I dag har vi begynt på Taekwondo. Jeg og barnebarnet Thomas på 11,5 år. Han trener og jeg betaler. Veldig praktisk for begge parter. Han får svetten fram ved å trene, jeg ved å se på. Han har drevet med fotball i noen år, men det var visst ikke så gøy lenger. Han ville begynne på Taekwondo, men mamma synes det var for dyrt - og det kan man nok forstå med tre barn fra 1 til snart tolv. Men hva har man besteforeldre til? Derfor har jeg lovet å sponse ham. Siden han er vårt første og eneste barnebarn så er det kjekt å kunne se hvor glad han blir. Han er et takknemlig barn.

Nytt År, men Godt?

Godt Nytt År ønsker vi hverandre, men mener vi det egentlig? Kanskje mener vi det overfor våre nærmeste og de som vi har en smule forbindelse med. Men folk som vi tilfeldigvis treffer på bussen, kassadamen i butikken, en telefonselger som vi egentlig ønsker dit pepperen gror? Nei i de fleste tilfeller er det nok bare et tillært munnhell. Og så selfølgelig for å være høflig. Det lærte vi jo som barn at man skulle være.

Så skal vi igjen vende oss til å skrive et nytt årstall etter at 2007 endelig satt i fingrene. Egentlig tror jeg ikke at det er den snikende alderen som gjør det. Før i tiden så husket jeg det nye årstallet til vi var kommet ut i mai, men så begynte jeg å bruke det for lengst forlatte tallet igjen. Nei det er nok noe innebygget, noe inne i en bortgjemt krok av hjernen.

Godt Nytt År til alle enten jeg mener det eller ikke.