En mann på snart 82 år

Tiden går jo så forferdelig fort. Fant plutselig igjen bloggen min som har lagt helt brakk siden 2020 og jeg har ikke en gang sjenket den en fattig tanke,

Men det har jo skjedd en hel masse på seks år og jeg ville nok brukt en masse unødig tid for å kommentere gamle og for lengst gjenglemte fadeser.

Så min lovnad overfor meg selv får bli: Fra nå av så blir det en annen dans ... Eller?

Tiden går

Dette innlegget begynte jeg på i fjor en gang, men så ble jeg antagelig forstyrret og løp min vei uten å få skrevet mer enn overskriften. 

Ja det er riktig og tiden går så aldeles fryktelig jo eldre du blir.

De tre linjene over er skrevet i året 2020. Nå er vi kommet i 2026 og alle sammen er blitt seks år eldre . Noen er blitt dårligere til beins og andre er blitt litt mer surrete, menvi gjør likevek vårt beste så lenge det er liv i oss.

Hva gjør man når været ikke blir som forventet

Helt i slutten av mai satt vi hjemme og gremmet oss over et ufyselig vær. Kaldt og surt og regnet bøttet ned. Da - plutselig - ringte min svoger. Han og konen hadde gjennomgått den samme gremmelsen over været som oss, men hadde løst det ved å bestille en tur til Karpathos med avreise om knappe fjorten dager og lurte på om vi ville være med. Å bestemme seg tok i underkant av 3 sekunder. Inn på Apollo sine restplasser. Ledige flyseter, men hotellet vi ønsket var hos Apollo fullbooket. Hva gjør man så? Jo jeg tok kontakt på Messenger direkte med hotellets manager og spurte om hun kunne hjelpe. Hun husket oss fra sist vi var der og kunne skaffe oss et rom. Tilbake til Apollo og bestilte flybilletter. Så var vi klar for tur.

Søndag 9. juni klokken 0400 var vi klar til avreise fra Gardermoen. Drittværet hjemme var glemt og forventningene til sol og sommer på Karpathos hadde slått ut i full blomst.

Og flott ble det. Vi kom til 28 graders varme, lett vind og strålende sol hele uken til endes. På mange måter er Karpathos blitt vårt paradis på jord de år hvor våren her hjemme ender opp i kulde og endeløse regnbyger.

Det er ikke noe sted fordi som leter etter partyfaktoren, selv om den sikkert også er til stede, men her har man alle muligheter for å leve et rolig ferieliv med bading, turer og koselige tavernaer omtrent på hvert gatehjørne. Karpathos kan virkelig anbefales for oss som er ferdig med ungdomslivet,

Været som var - og er

Vi har i år hatt et vær som ingen kan huske å noensinne ha opplevet. Etter en fantastisk fin vår gikk vi rett over i den varmeste juli noensinne hvoretter det kom en regnfull august og september med nedbørsrekord. 

Hva gjør man da i slutten av september når man føler at den pågående regnbygen har vart i minst fjorten dager? Jo man benytter seg av sine opparbeidete forbindelser og leier en leilighet i Antibes og drar nesten på sparket. En uke for en skikkelig opptørking.

Fantastisk vær hele uken. Stort sett 25 grader med kun en liten halvtimes regnbyge en ettermiddag. Da er det herlig å se på YR at Bergen har 8 til 9 grader og pøsende vatten.

Kan absolutt anbefales.

Men - Jeg har jo selvfølgelig vært på Facebook noen år - må vite. Og det som virkelig forundrer meg er alle dem som poster noe lignende som "Nå drar vi til syden i fjorten dag og det skal bli så heeeerlig …". Egentlig er jo dette en invitasjon til uærlige mennesker som kan ta dette som en invitasjon til i fred og ro å ribbe leiligheten for verdier. Tenk på dette neste gang du ønsker å meddele verden at - Nå står huset tomt!

Blir vi fratatt herredømmet over vår egen nasjon?

Er vi rasister hvis vi er skeptisk til den masseinnvandring som foregår av flyktninger fra muslimske land? Eller har vi lov til å være redd for framtiden for nasjonen Norge? Alle de mennesker som kommer over våre grenser er de virkelig mennesker som trenger vår beskyttelse eller kan det også være mange av dem som rett og slett er lykkejegere som har ønske om et bedre liv i vårt land i forhold til det land se kommer fra?

Jeg mener vi har lov til å stille spørsmålet uten å bli uthengt som rasister. Selvfølgelig skal vi ta i mot dem som på grunn av krig og forferdelige redsler i eget land trenger vår beskyttelse, men når ting bedrer seg i landet de kommer fra bør de returnere til det landet de hører hjemme.

Det er, etter min mening, noe som er riv ruskende galt når vi tar i mot flyktninger for å gi dem beskyttelse og så opplever deres fordømmelse av vårt liv og vår kultur og vår væremåte. Hvem er verter og hvem er gjester?

Levealderjustering

Levealderjustering. Fint ord hva? Som tatt rett ut av en Stortingsproposisjon. Hvilket det også er. Stortingsproposisjonen om Pensjonsreformen som skal gjøre gjeldende fra 1. januar 2010. Da skal du bli nødt til å stå lenger i jobb hvis du ønsker å ta ut full pensjon. Med andre ord så økes pensjonsalderen med et forholdstall for de enkelte årskull for oss som er født etter 31. desember 1943. Hvis du likevel velger å gå av ved oppnådd pensjonsalder skal du straffes med trekk i månedlig pensjon i forhold til forholdstallet til ditt fødselsår.

Opprettet til pensjonistenes beste? Nevnte jeg Stortingsproposisjon og Pensjonsreform? Å nei du. Etter at Stortinget en gang betemte at Staten skulle overta Folketrygdens Pensjonsfond og heller ta utbetalingen til pensjonistene direkte over statsbudsjettet har de årlige pensjonsutbetalingene vokst dem over hodet. Derfor må nå pensjonene reformeres til statens beste. Hvem som skal betale? Blivende pensjonister som må stå lenger i jobb for å kunne ta ut full pensjon.

Så langt så godt. Men så er det jo en del av den norske befolkning som er uføretrygdet. Hva med dem? De får vel utbetalt sin uførepensjon til og med måneden de har krav på full alderspensjon? Nei var det likt seg. Uføretrygden opphører ved fyllte 67 år og da må+ de velge - Redusert alderspensjon resten av livet eller komme seg ut i arbeid det antall måneder eller år som deres årskull skal jobbe ut over 67 år.

Men dette er vel ikke rettferdig kan du kanskje innvende. Har staten noen gang brydd seg om rettferdighet for de svakeste i det norske samfunn? Jo mindre ressurser du har å stille opp mot MAKTA jo lettere er du å overkjøre.

Jeg sendte en mail til NAV fordi jeg synes dette hørtes helt urimelig ut. Svaret kom på telefon etter kun få dager. "Ja men dette har jo nesten ingen betydning for deg som er født i 1944 - Kun noen få hundrelapper i måneden og det blir antagelig dekket inn av pensjonsoppgjøret til våren."

Men hvis vi regner litt på det så utgjør det for en med brutto pensjon på 300.000 i året - det vil si en minking i pensjon på 1250 kroner per måned. Og det er for en uførepensjonist som er født en dag for sent til å rekke året 1943. Og når tid sist ga vårens pensjonistoppgjør et månedstillegg på 1250 kroner?

Dette er bare begynnelsen. Hvis jeg hadde vært så uheldig at jeg var født fem år senere hadde reduksjonen i den månedlige pensjonen vært

Jeg prøver på nytt

Etter flere års opphold og delvis stillesitting har jeg bestemt meg for å fortsette bloggen min. Hvorfor? Jo fordi det skjer så mye rart i samfunnet rundt oss. Ting som trenger en kommentar fra en som har vært med en stund og som har tid til å gruble litt.